Skolehus

Skolen startet her i 1884. og den har holdt på til 1965. Da ble skolehuset overtatt av Hegrestad krets som pusset opp, restaurerte og bygget på. forsamlingshuset ble overdratt til kretsen mot at det ble oppretet styret for huset med vedtekter og årsmøte en gang i året. Som må bestå av personer som bor i kretsen.

Skolekretsen bestod av Øvre Fjordungen som er det gammle navnet på dalføret fra Hellvik og opp til lille Ege. Elevene komm fra Helland, Heigrestad, Buarskog, Ualand, Gjermestad, Nevland og Øksnebø. Ege og lille Ege gikk til Fotland og Netland gikk til Hellvik. Forsamlingshuset dekker den dag i dag. Husstandene fra Dyrsand/lille Ege til og med Netland som består av ca 55 husstander.

 

I 1914 så brukte alle elevene tavla til ``skrivebok`` og griffel og kleberstein til blyant. Når oppgavene var ferdige, så måtte læreren sjekke svarene. Når læreren hadde sjekket så måtte elevene vaske tavla. Dette gjorde de med å spytte på tavla og tørke det av med filler av gamle klær. Etter en stund ble tavla så full av spytt at elevene måtte ta med hele tavla ned i en bekk som rant like i nærheten og vaske den grundig.   

Før i tida så var det ikke alltid at lærereren kom like presis til timene som nå. Det var noen dager der læreren ikke dukket opp i det hele tatt, men andre dager så var læreren først. Høsten 1926 så hadde ikke skolen lærer fra høsten til jul.  

På denne skolen var det ikke noe som het mobbing. Her ble det kalt egling, og de som holdt på med slikt ble ikke set opp til. I tilegg så var det ikke så mye av det (i forhold til skoler som Lagård). Det var ikke så mye forskjell på ungene når det gjaldt klær. Alle gikk med de samme skoene (somregel tresko) og nesten de samme klærne. Det var som regel alltid noe å finne på på skolen. De hadde hjemmelaget fotball,hopping(lengde),60m på riksvegen og for jentene var det veldig populært å spille veggball og hinke(paradis). Noen av fellesaktivitetene var jo slå ball (hvis de da hadde det),tikken og tredje par ut. 

RV 44
Her kan du se hvordan veien skulle ha godt i forholdt til hvordan den går i dag.

Før i tida så het Rv 44 Den Vestlandske Hovedvei, og denne veien ble altså bygd i 1843. Dette var et stort fremskritt for alle bøndene, og ikke minst for postbudet.  

Veien gikk over Hegrestadfjellet og videre via Gjermestad til Tengs. Fra Tengs så var det en bru som førte deg til Grønebråden, og derfra kunne du komme deg til Egersund. Veien ble bygget bakke opp og bakke ned og i rette linjer, dette var en arv i fra den gamle dansketiden. Noen plasser ble det derfor utrolig bratt. Derfor ble ikke veien brukt til tung transport. Allikevel så var veien mye bedre enn Kongevegen. Noe som var et enda større fremskritt, var da jernbanen ble åpnet. 

 

Hele 100 år etter at Den Vestlandske Hovedveg ble bygget, kom Riksveg 44. Etter noen små justeringer så ble veien akkurat lik slik som den er i dag. Planen for denne vegen var at den skulle gå fra Gjermestad (slik som den ligger nå), og direkte til Hellvik via Helland/Spåraboten. Slik som på bildet under. Dette var det ikke alle som var enige i, så de tok det opp med lensmannen. Hvis veien hadde gått slik som planlagt, så hadde gården på Helland i bunn og grunn vært ødelagt, men merkelig nok så ble vegen lagt slik den er i dag.